Aktuelt

Mathiesen Eidsvold Værk ANS er en solid og tradisjonsrik familiebedrift. Haaken Eric Mathiesen er 10. generasjons eier siden bedriften ble stiftet i 1671.

Mathiesen Eidsvold Værk ANS driver skogbruk og eiendoms- og utmarksforvaltning i kommunene Hurdal, Eidsvoll, Nannestad, Ullensaker og Nes i Akershus fylke, og kommunene Gran og Østre Toten i Oppland Fylke.

Hurdal skogsdrift

Skog

Mathiesen Eidsvold Værks skoger omfatter totalt ca 350 000 dekar fordelt på 7 kommuner nord i Akershus og sør i Oppland.

Eiendomsutvikling - renovering av tak

Eiendomsutvikling

Mathiesen Eidsvold Værk driver eiendomsutvikling i kommunene Eidsvoll og Hurdal nord for Gardermoen. Vi arbeider også med utleie i Eidsvoll og Hurdal.

Vei Hurdal kjøretillatelse og bommer

Kjøretillatelser

På flere strekninger kan du nå løse bombillett via SMS. Øvrige veier er normalt låst med bom og krever kjøretillatelse for å kunne benyttes.

Utmark - jakt og fiske i Hurdal

Jakt og fiske

Mathiesen Eidsvold Værk leier ut store arealer til de lokale jeger- og fiskerforeningene Hurdal JFF, Bjerke JFF og Eidsvoll Skog JFF.

Damhytta i Hurdal

Hytter

Mathiesen Eidsvold Værk har hytter til utleie med flotte beliggenhenter.  Ledige hytter blir lagt ut her når det eventuelt blir oppsigelser.

Kultur - Festiviteten

Kultur

Våre historiske bygninger var viktige i Eidsvoll Verks industrielle periode. Opplev historien og et levende kulturliv.

2 days ago

Mathiesen Eidsvold Værk Ans

Legg turen til Eidsvoll Verk i dag og i morgen!Strålende sol på Eidsvoll Verk! Den Store Hagefesten starter kl 11 ☀️ få med deg foredrag kl 12 og 14 og omvisning til Barklysthuset kl 15 🌱 billetten gjelder både lørdag og søndag, barn gratis. Velkommen ...

Legg turen til Eidsvoll Verk i dag og i morgen!

Alle har vi sett pollenskyene de siste dagene, og det er at av naturens undere som skjer nå om dagen enten vi er glad i pollen eller ikke. Grunnen til at grana blomstrer med røde flotte blomster og bestøves av pollen fra andre grantrær, er et resultat av fjorårets varme sommer. Hvis temperaturen er gunstig i den perioden når skuddene stopper å vokse, så kan det dannes generative knopper (blomsteranlegg) i tillegg til de knoppene som skal bli nye topp- og sideskudd. Er sommeren kald og været dårlig, så skjer ikke dette. Så fjorårets varme sommer gir pollen og blomstring nå i sommer, og når de røde blomstene som står rett opp er bestøvet, så snur de seg rundt og henger ned og utvikler seg til en kongle i løpet av sommeren og høsten. Når kongla blir moden utpå vinteren tidlig vår neste år så åpner konglene seg og slipper millioner av frø ned på snøen. Dette skjer kanskje en mildværsdag utpå vinteren og frøene vil være godt synlige når man går på skitur. Mange av disse frøene spirer og blir til bittesmå grantrær den påfølgende sommeren. Den varme sommeren 2018 gir altså et 2 cm høyt grantrespire høsten 2020!

Det er mange myter omkring slike frøår, tidligere ble det sagt at dette skjedde hvert sjuende år, men det henger bare sammen med været i en bestemt periode av sommeren og kan skje i ulike høydelag og med ulik hyppighet. I ekstreme tilfeller kan det skje to år på rad.

Det er på denne måten gran har spredd seg i landet vårt, den har jo ikke vært lenge i vårt distrikt, den vandret inn for «bare» 2000 år siden og er dermed en relativt ung innvandrer.

Klimaet endrer seg hele tiden og det er dokumentert at grana tilpasser seg et endret klima fra generasjon til generasjon slik at avkommene som dannes av disse dagers pollinering er bedre tilpasset dagens klima enn de trærne som blomstrer som kan være født i klimaet som var for 50 – 90 år siden. Om dagens raske klimaendringer skjer for raskt for grana vites ikke sikkert, men at den er ekstremt tilpasningsdyktig er sikkert.

Noe annet vi vil kunne observere ut over vinteren er at når det blir mye kongler blir det igjen gode tider for arter som spiser granfrø og innsekter som lever inne i konglene, f.eks. Grankorsnebb, ekorn, mus og flaggspett. Korsnebb flytter seg over hele området grana vokser etter mat.

Her ser vi toppen av et grantre med mange røde fine granblomster, som altså er anlegget for mange kongler (Foto og trehugger: Bjørn Olav Sørgården)
...

Alle har vi sett pollenskyene de siste dagene, og det er at av naturens undere som skjer nå om dagen enten vi er glad i pollen eller ikke. Grunnen til at grana blomstrer med røde flotte blomster og bestøves av pollen fra andre grantrær, er et resultat av fjorårets varme sommer. Hvis temperaturen er gunstig i den perioden når skuddene stopper å vokse, så kan det dannes generative knopper (blomsteranlegg) i tillegg til de knoppene som skal bli nye topp- og sideskudd. Er sommeren kald og været dårlig, så skjer ikke dette. Så fjorårets varme sommer gir pollen og blomstring nå i sommer, og når de røde blomstene som står rett opp er bestøvet, så snur de seg rundt og henger ned og utvikler seg til en kongle i løpet av sommeren og høsten. Når kongla blir moden utpå vinteren tidlig vår neste år så åpner konglene seg og slipper millioner av frø ned på snøen. Dette skjer kanskje en mildværsdag utpå vinteren og frøene vil være godt synlige når man går på skitur. Mange av disse frøene spirer og blir til bittesmå grantrær den påfølgende sommeren. Den varme sommeren 2018 gir altså et 2 cm høyt grantrespire høsten 2020! 
Det er mange myter omkring slike frøår, tidligere ble det sagt at dette skjedde hvert sjuende år, men det henger bare sammen med været i en bestemt periode av sommeren og kan skje i ulike høydelag og med ulik hyppighet. I ekstreme tilfeller kan det skje to år på rad.  Det er på denne måten gran har spredd seg i landet vårt, den har jo ikke vært lenge i vårt distrikt, den vandret inn for «bare» 2000 år siden og er dermed en relativt ung innvandrer.  Klimaet endrer seg hele tiden og det er dokumentert at grana tilpasser seg et endret klima fra generasjon til generasjon slik at avkommene som dannes av disse dagers pollinering er bedre tilpasset dagens klima enn de trærne som blomstrer som kan være født i klimaet som var for 50 – 90 år siden. Om dagens raske klimaendringer skjer for raskt for grana vites ikke sikkert, men at den er ekstremt tilpasningsdyktig er sikkert.  Noe annet vi vil kunne observere ut over vinteren er at når det blir mye kongler blir det igjen gode tider for arter som spiser granfrø og innsekter som lever inne i konglene, f.eks. Grankorsnebb, ekorn, mus og flaggspett. Korsnebb flytter seg over hele området grana vokser etter mat.  Her ser vi toppen av et grantre med mange røde fine granblomster, som altså er anlegget for mange kongler (Foto og trehugger: Bjørn Olav Sørgården)

 

Comment on Facebook

Enda mer detaljert informasjon finner du her: http://blogg.nmbu.no/undertrekrona/2019/05/22/traernes-blomsterbonanza/

Takk for informasjon👍🏻🤗

Så flott!

Tror det var våren 1984 at grana blomstret helt enormt. Terrassegulvet på hytta mi på Snauskallen var helt gult. Alle viker i Mjøsa var helt gule av granpollen. Vi hadde slettes ikke så varm sommer som i fjor, men allikevel en helt abnorm granblomstring

Flott skue . Har sett det før , lærte en gang at grana blomstrer hvert 7 år . Det blir rødt og vakkert i grantoppene neste år .

Takk for morsom info! Det er pollen-bonanza på Åneskøl i skrivende stund😊

Lærerikt, tusen takk😊

Fint beskrevet, jeg tar tjansen på å dele. 👍😃

Det var veldig unik opplevelse å se ,men mener å huske dette fra min barndom på 60 tallet 🤔

Nina Johnsby

Veldig flott å se

Flott å lese.

Så spennende naturen er👍🌲

Fantastisk, tusen takk.

Flott informasjon og nydelig bilde, takk 🌲💞😊

Ha sjett derre blomstern nång gång, - heilt nydelig! 🌸🌸

Dette husker jeg Thor Martin Haug. Stod og så på fra Norgarsvangen en gang på 80tallet. Fantastisk

Ny lærdom 😊 Takk.

Så flott at du deler kunnskapen om dette! Veldig interessant! Fortsett gjerne med lignende undervisning her på Fb!

Flott info 🙌

Knallbra info. Tusen takk!

Fantastisk flott informativt innlegg 👏👏👏👌👍

Flott info 👍

Tusen takk for god informasjon! 👏

+ View previous comments

Til alle dere som lurer på hvorfor veiene er stengt nå som gressklipperen trekkes fram for andre gang denne sesongen. Slik så det ut på skyggesida i Skrukkelia i dag 22. mai, litt tidlig for både bilkjøring og dyreslipp. ...

Til alle dere som lurer på hvorfor veiene er stengt nå som gressklipperen trekkes fram for andre gang denne sesongen. Slik så det ut på skyggesida i Skrukkelia i dag 22. mai, litt tidlig for både bilkjøring og dyreslipp.

 

Comment on Facebook

Pål Nicolai Eidsvold Modahl

Marius Witthøft Horn

Bra det så for storfugl hekke i fred for beitedyra. Håper dere ikke slipper Oløpere inn i skogen og. For de gjør mere skade med og forstyrrer de under hekking og kalvefødsel for hjortevilte

Fortsatt litt vinter der.

+ View previous comments

Load more